Barbu har en spennende historie som strekker seg langt tilbake i tid. Elva fra Langsævann til sjøen har skapt spennende industrihistorie. Elva er kort, kun 1,4 km, men den har allikevel skapt mange arbeidsplasser, spesielt i siste halvdel av 1800-tallet. Den viktigste næringsvirksomheten som skapte mange arbeidsplasser fra 1844 og utover, var utvilsomt Barbu mølle, som  etter hvert gikk under navnet «Stormøllen». Den ble i starten eid av E.F. Hald, og senere solgt til J.L. Ugland i 1863. Der ble store mengder bygg, rug og havre malt til mel og solgt. Møllen ble i starten drevet av to store hjul med 18-fots diameter som hentet sin kraft fra Barbuelva. Da Ugland overtok, fikk han installert 2 turbiner, som utnyttet vannkraften bedre. Han innredet også et moderne (etter den tidens standard) bakeri med utsalg der det ble solgt «dampbrød». Man kunne få 6 store brød for 1 krone. Billig brød med en god kvalitet. Etter hvert utvidet Ugland med flere brødutsalg både i Arendal og Tvedestrand.

Møllen gikk etter hvert meget godt, og etterhvert ankom hele skipslaster med rug til Barbu, og Ugland hadde sin egen brygge å losse på. Denne lossingen ga arbeid til mange, og var godt betalt og svært ettertraktet. Transporten opp til mølla foregikk med hest og kjerre opp den kronglete Barbukleiva.

Kilde: Oftedal, Sven. Barbu bruk. (I hans: Gammelt og nytt fra Barbu. 2. Arendal 1932. S. 31-42, ill.port.)

Kulturminner og kulturmiljø 

Det er knyttet mye historie til Barbuelva og det er fremdeles synlige spor etter kulturminner fra den tiden da det var stor aktivitet langs elva. Det er gjort en kulturhistorisk registrering langs hele elveløpet fra Langsæ til rundkjøringen i Barbu, som viser at de fleste interessante og verneverdige kulturminnene ligger langs elvas nordligste del fra rundkjøringen i Møllebakken og opp til Langsævann. Elva har fremdeles den gamle steinsettingen i behold, også for den delen av elva som er gjendekket og går i kulvert.